Anita Schinharl

Ankomst Florø

Tyske Anita Schinharl bloggar om første møtet med Florø og resten av Sogn og Fjordane.

Hva kan jeg bidra med til denne bloggen? Tankene mine gikk rundt. Hva kunne være interessant nok? Skal jeg skrive om jobben min og turisme her langs kysten? Det er sikkert et veldig interessant tema. Jeg tror jeg skal ta det neste gang. Da jeg så meg litt om på framtidsfylket.no ble jeg minnet på, at hele websiden er jo laget til folk som kunne tenke seg å flytte til Sogn og Fjordane. Har jeg ikke akkurat gjort dette? Første bloggen min skal derfor handle om min ankomst i Florø.

At jeg bestemte meg for å flytte til Florø, hadde med turnusplassen til kjæresten min å gjøre. Jeg satt i Tyskland foran google maps og så på de forskjellige mulighetene vi kunne velge mellom. Nordfjordeid, Luster, Florø. Hvor ligger de egentlig? Alt sammen steder jeg aldri hadde hørt om i livet mitt. Men hvordan skal vi bestemme oss? Hva er viktig? Vi visste noen ting: Stedet skal ikke være for lite. Da blir det for vanskelig for meg å finne en jobb. Mitt ønske var også å bo ved havet. Det hadde jeg aldri gjort før. Flott natur og mange muligheter til å bevege seg ute var viktig for ham. Men hvor fantes akkurat disse betingelser? Luster ligger vel ikke ved havet. Er Florø større enn Nordfjordeid? Til slutt bestemte vi oss for Norges vestligste by. For å være helt ærlig må jeg si at utslagsgivende for vår beslutning var den lange tynne armen som forbinder Florø med fastlandet. Den så veldig tøff ut! Spesielt på Google Maps!

Det meste i livet har med flaks å gjøre.

Å utvandre er ikke det letteste. Du begynner helt på nytt. Kjenner ingen i byen og du er veldig usikker på om beslutningen var grei. Vi var begge veldig imponerte da vi endelig kjørte langs den lange, tynne armen som forbinder Florø med fastlandet. Den var enda tøffere enn på google maps! Men var Florø virkelig det riktige for oss? De første dagene gikk jeg litt rundt i byen. Været var fantastisk og det hadde snødd masse de siste dagene. Jeg ble forelsket i byen (Den glitrende snøen hjalp sikkert til). Å flytte hit kan jeg bare anbefale. Det som skjedde etter ankomsten min var utrolig. Utrolig flott. Etter ca fire uker begynte jeg å jobbe i en bransje jeg ikke viste så mye om, men var veldig interessert i. Slike sjanser får du ikke overalt. Jeg er fortsatt veldig glad for det. I Tyskland hørte jeg ofte at nordmenn er kjølige og avvisende og vanskelig å bli kjent med, men det stemmer ikke. Jeg traff så mange snille mennesker som hjalp meg og ønsket meg velkommen i lokalsamfunnet.

Musikken er en stor del av livet mitt. At den også er en god mulighet til å bli kjent med folk, skjønte jeg litt senere. Etter kort tid var jeg plutselig medlem i Sogn og Fjordane symfoniorkester, kirkekoret og fant flotte mennesker jeg kunne lage musikk med. Om sommeren deltok jeg på Kinnaspelet og om noen uker skal jeg også få lov til å spille som vikar i Opera Nordfjord. Da var den kulturelle delen av livet mitt altså god dekket...

Så langt så godt. Alt dette høres veldig greit ut. Selvfølgelig finnes det også baksider. Jeg savner familien min. Her finnes det verken H&M, 3D-kino eller Nutella. Florø ligger ikke i sentrum av verden. Heldigvis har den en flyplass med gode forbindelser.

Om hjemlengselen henter oss til Tyskland om noen år kan jeg ikke si nå. Jeg har fremdeles ikke nok av byen som ligger på slutten av den lange, tynne armen, helt ute ved havet. Neste bloggen min blir på nynorsk. Kanskje.

Del denne artikkelen:

• 
• 
• 
• 
• 
• 

Gå tilbake til nyheitssida