En norsk stilstudie i meningsløshet
Skrive av Halvor Gregusson - (13.09.2010)
Halvor er 29 år og kommer opprinnelig fra Kristiansand, men har flyttet til Sogndal der han er grunder og daglig leder i Yast AS. Halvor er sivilingeniør utdannet ved instituttet for industriell økonomiledelse ved NTNU, med entreprenørskap og innovasjon som fagfelt. Etter at han flyttet til Sogndal er han blitt en fjell og friluftsentusiast som stort sett er en artig kar å prate med når han har fått skjønnhetssøvnen sin :)
Endelig tilbake etter to uker på reise til Norges tre største byer. Trondheim, Oslo og Bergen. Og det var på E6´en i det jeg nærmet meg Oslo at jeg fullt ut forstod noe jeg ikke tenkte på før jeg bosatte meg på bygda.
Gjør virkelig mennesker dette her HVER dag. Stille satt jeg der, i bilen, i kø. Det føltes så meningsløst. Clutch, litt gass, brems, inn med clutch, repetitivt.
Med glede tenkte jeg på de gangene jeg blir stuck i rushtrafikken i Sogndal. Hele fem biler som skal ut av krysset ved skysstasjonen samtidig. Stakkars Oslo tenkte jeg.
Men en ting skal de ha. Mine Oslo-venner blir noe overrasket når jeg sier at det bare er en ting jeg savner med å bo i Sogndal. Nemlig god junk-mat. Det faktum at de storbyspesialister som måtte lese dette antakelig har 50 kebab-sjapper på lista over junk-food i Oslo som er bedre enn Bislett kebab gjør intet annet enn å bevise at denne ukulturen av skitten mat faktisk er et fagfelt i storbyene. Om bare èn av disse lugubre sjappene som faktisk lager profesjonell søppelmat, hadde sett et marked blant 3.000 studenter i Sogndal, hadde jeg sluppet å gjøre det til et høydepunkt å spise av samfunnets kulinariske askebeger hver gang jeg er i Oslo.
Et lite sidespor ja. Likevel skulle jeg gjerne vært i Sogndal i samme tidsrom av en spesiell grunn, og jeg ønsker å gi en hyllest til mine venner, kompanjonger og samboere for å ha benyttet tiden jeg har vært vekke til å bedrive det mest meningsløse av aktiviteter som er mulig å finne på. Det var faktisk så totalt meningsløst at nettavisen kalte det for ”en norsk stilstudie i meningsløshet”, og da må det vel kunne sies å være meningsløst. Ikke bare var det meningsløst, etterarbeidet som måtte til for å vise verden hvor meningsløst det var tok faktisk flere timer. 8 timer faktisk.
Tenke seg til å bruke like lang tid som Oslo-pendlere bruker på å kjøre til og fra jobb i løpet av en uke på noe SÅ meningsløst.
Så får debatten rase i etterkant om den norske stilstudien i meningsløshet utspiller seg med rundballer blant fjord og fjell eller hver dag på e6, men for nå, sett deg tilbake og nyt den nasjonalromantiske hyllesten av meningsløse ungdommer med fritid og dynamitt.
Kids, don´t try this at home,
Kommentarer på artikkelen “En norsk stilstudie i meningsløshet”
Skriv din kommentar