Tre ganger om dagen i en måned - det gjør godt
Skrive av Halvor Gregusson - (16.06.2010)
Halvor er 29 år og kommer opprinnelig fra Kristiansand, men har flyttet til Sogndal der han er grunder og daglig leder i Yast AS. Halvor er sivilingeniør utdannet ved instituttet for industriell økonomiledelse ved NTNU, med entreprenørskap og innovasjon som fagfelt. Etter at han flyttet til Sogndal er han blitt en fjell og friluftsentusiast som stort sett er en artig kar å prate med når han har fått skjønnhetssøvnen sin :)
Det var en av de dagene. På kontorpulten lå det en stabel med papir som ikke gjorde annet enn gni inn dårlig samvittighet. Papirene slukte meg lik en 4-åring som akkurat har oppdaget Nugatti for første gang.
Papirene hadde overtaket, ikke jeg. Klokka nærmet seg fire, og intet av det som lå på pulten hastet nevneverdig.
Tafattheten lå i luften. Jeg merket at jeg tapte kampen og følte jeg måtte vekk fra kvelertaket som den stilleliggende stabelen hadde tatt rundt meg.
I full retrett slukker jeg lyset og låser døren for å stenge inne skyldfølelsen selv om jeg vet at papirhaugen bare har formert seg frem til i morgen og kommer til å velte ut døren i det jeg kommer tilbake. ”Jeg skal ta dere i morgen”, hvisker jeg i det jeg låser.
”I lost the battle, but not the war”, sier jeg for meg selv i det døren på Fosshaugene Campus glir igjen bak meg. Sola skinner, men det hjelper lite, for min neste destinasjon er mørk. Men det er bevisst. Frivillig går jeg mot et mørke som skal få meg til å føle lyset i en times tid. En avkobling fra virkeligheten og en flukt fra hverdagslivet papirer.
”HEEEYYYYY! Halvor, slå deg ned!”. Hva skal man si. Mitt psykologiske mørke fra mitt lyse kontor er byttet med et mentalt lys i mørkt lokale. Jeg smiler, hilser tilbake og setter meg ned før jeg glaner på et lerret belyst av moderne teknologi. Lyset danner figurer på lerretet. Figurene befinner seg på en grønn bakgrunn der de løper frem og tilbake for å sparke en ball i et nett. Stedet heter Meieriet, og figurene på lerrettet er lagene til Japan og Kamerun. Det er fotball-VM.
Ahhhh! En hel måned med å se på personer fra alle verdens hjørner sparke ball og kjefte på dommeren. Plutselig smiler jeg lett for meg selv og papirkvelertaket forsvinner i det jeg føler fellesskapet av gjestene på Meieriet lar seg skuffe og imponere til av prestasjonene på storskjermen. I 2*45 minutter handler livet bare om fotball. Og det kan man få 3 ganger om dagen på Meieriet i Sogndal. I 1 måned. Det gjør godt.
Etter kampen blir jeg værende. Jeg kjenner flere av dem som har tatt over driften av studentstedet for sommeren. Til fordel for sommerjobber i sine respektive hjemsteder som Stryn, Valdres, Bergen og andre bygder, har de valgt å bli i Sogndal denne sommeren for å drifte et utested/café.
Men det er ikke enkelt. Hvordan skaper man kunder når studentene har dratt sin veg? Hvordan får man kunder? De ergrer seg selv fordi de har satset alt på å gjøre stedet fint til sommeren, men har ikke rukket å drive lokal markedsføring.
”Har du noen gode tips Halvor?” Jeg elsker å synse og komme med forslag. Det er så enkelt. Ose av visdom uten å måtte stå for noe av gjennomføringen. Man føler man har vært til hjelp uten å ha vært i nærheten av å løfte en finger, og tilbake får jeg to gratis kopper kaffe ettersom samtalen går. For alt jeg vet kan det være at tipsene jeg gav kostet dem mer innsats enn det var verdt. Jeg føler meg litt som Erik Soler i fotballstudioet til Jan Åge Fjørtoft der han forteller hva et helt annet lag i en helt annen verdensdel BURDE gjort i kampen som akkurat er ferdig.
”Det er på huset”, sier Trond. ”Som takk for tipsene”. Jeg tar i mot kaffen gratis selv om jeg vet at mitt eget tips ville vært og selge den til meg. Jeg er villig til å betale, men Trond føler nok at han har lyst til å gi meg en kopp kaffe. ”Betaler neste gang”, sier jeg, og vi blir enige om det.
Men jeg merker at jeg trives i bardisken. Kreativiteten er tilbake, og Trond har tidligere sendt meg en prosjektoversikt om en storhallkonsert i Sognehallen. Jeg finner frem Mac´en min og finner frem beskrivelsen. Sammen går vi gjennom budsjetter, tanker og ideer. Nok en gang merker jeg at vi brenner over å skape noe, og Trond som har vært dypt involvert i Meieriet og VEKA sine bookinger de senere år, har god oversikt over hvilke band man kan få til et slikt arrangement.
Slik blir vi pratende. Flere kommer til. Stemningen stiger, men uten en dråpe alkohol og vi blir enige om at prosjektet lar seg gjennomføre etter noen budsjettkutt.Og der er vi. Og her sitter jeg. På barkrakken og skriver om papirmølla som slapp kvelertaket og en engasjert gjeng på Meieriet som ønsker å skape noe. To be continued…
Kommentarer på artikkelen “Tre ganger om dagen i en måned - det gjør godt”
Skriv din kommentar