Best før 2009?

Merete Helgheim

Skrive av Merete Helgheim - (23.12.2009)

Merete Helgheim er fødd i 1980, og kjem frå Oppegård i Akershus. Ho er no busett i Deknepollen like ved Måløy. Merete har mastergrad i Matvitenskap frå Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås (tidlegare Noregs Landbrukshøgskule). Februar 2006 byrja ho å jobbe i Mattilsynet, Distriktskontoret for Nordfjord, med kontorstad i Måløy.

Tacosausen står halvfull i glassemballasjen. Det er et fint hvitt lag oppå sausen. På ketchupen står det 040808, og på sennepsflaska også noe deromkring.

Kjøleskapet til ho mor er perfekt gjenstand for kontroll. Som ansatt i Mattilsynet er jeg jo kanskje litt mer opptatt av slike ting enn “alle og enhver”. I kjelleren står det nok flere flasker eplemost med utgått “best før” dato, og det ligger sikkert en del Anton Berg sjokolader i skuffen som de ikke har spist opp. De er flinke til å spare og spise litt og litt. Jeg har kommet hjem på juleferie.

Arbeidsfordelingen er ganske bra. Jeg liker å vaske og tørke støv. Mamma ta seg av julebaksten og matlaginga, men jeg følger godt med slik at det ikke sluntres med hygienen. Pappa sikrer at vi får hengt opp julepynten. Han fikk forresten et flott julekort av en kamerat. Der fortalte kameraten om en kjøpmann som hadde fått pålegg av Mattilsynet. Geitosten måtte bli merka med “Best før“. -”Jau, men ka ska e skriva når osten berre blir beire og beire” ! Kjøpmannen hadde nok noe rett i det. Men samtidig er det jo også en grunn til at vi har regelverket……

Merking av mat gjøres ut fra to ulike hensyn; helse og kvalitet. Mattilsynet får mange spørsmål om mat og holdbarhet. Må all mat kastes umiddelbart etter at holdbarhetsdatoen er gått ut? Det er to ulike former for holdbarhetsmerking. Mat som er merket med "Siste forbruksdag..." skal ikke selges etter fastsatt dato. Mat som er merket med "Best før..." kan derimot både selges og spises etter fastsatt dato uten risiko for helseskader. Lett bedervelige matvarer skal ikke selges etter at holdbarhetsdatoen "Siste forbruksdag..." har gått ut. I slike matvarer kan bakterier etter kort tid gjøre maten helsefarlig. Eksempler på lett bedervelige matvarer er melk, fisk og kjøtt. Fram til datoen for "Siste forbruksdag" garanterer produsenten at maten kan spises uten risiko for helseskader. Andre matvarer som ikke er lett bedervelige holdbarhetsmerkes med "Best før...". Denne datoen angir hvor lenge en matvare holder seg uten å tape kvalitet, det vil for eksempel si smak, farge, konsistens eller andre spesifikke egenskaper. Varer merket med "Best før...."- dato kan fortsatt selges og spises etter at datoen er gått ut dersom varen fremdeles har akseptabel kvalitet. Visse matvarer er unntatt fra kravene om å merke med holdbarhetsdato, enten fordi de vil forbrukes innen 24 timer (for eksempel baker- og konditorvarer) eller fordi de rett og slett ikke går ut på dato (for eksempel eddik og kokesalt).

Nå har jeg vaska golvet. Tørka støv har jeg også. I alle fall litt. Jeg måtte gi opp da jeg kom til sy-rommet til mamma. Og på datarommet var det heller ikke lett å komme til blant alt annet som ligger her. Jeg kom til å tenke på mitt eget kontor…., men det er helt sant, jeg har system i rotet. Det er mye bedre å ha system i rotet enn rot i systemet!

Og sist, men ikke minst: Håper dere ikke har gått ut på dato, slik at vi sees også i 2010!

Godt nytt år!

Del denne artikkelen:

Gå tilbake til nyheitssida

Kommentarer på artikkelen “Best før 2009?”

Skriv din kommentar

Logg inn på Framtidsfylket

eller Avbryt