Florø grundig analysert ved 150-års jubileet
Flora kommune har fått et solid grunnlag for å vurdere kommunens og byen Florøs potensiale gjennom en omfattende rapport som ble presentert forrige uke.
Det er forskerne Guyri Mette Vestby og Ragnhild Skogheim ved Norsk institutt for by- og regionforsking som har laget rapporten som ble presentert i Flora samfunnshus tidligere i måneden. Analysen skal være del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en ny kommunedelplan for sentrumsområdet i Florø, samtidig som den skal brukes i forbindelse med profilering og identitetsbygging som de har satt på dagsorden. Oppdragsgiver er Sunnfjord 2020 og Flora kommune.
Nær 90 mennesker i byen har bidratt med erfaringer, synspunkter og forslag: hva er Florøs særpreg og identitet, hvordan bør byen utvikles framover, hva er kvaliteter og fortrinn og hva er minussider og mangler, hvordan bør aktører fra ulike samfunnsfelt samarbeide og samordne ressursene, hva er barrierer og utfordringer, hvordan profilere byen?
Rapporten kan leses i sin helhet her (PDF).
I sammendraget starter forskerne med å beskrive historien. Florø var sildebyen og den eneste byen i fylket, lengst ut mot havet med fjellene i ryggen og øygarden og storhavet foran seg.
Kulturen
I år feirer byen sitt 150 årsjubilèum og mye av det som er viktige identitetsfaktorer som betyr noe for liv og virke i dagens by har kulturhistorisk forankring. Tydeligst ser vi dette i den kompakte eldre trehusbebyggelsen og kaifronten, i næringslivet, rituelle byfester og arrangementer i øygarden (Sildabordet, Kinnaspelet, Kjippen og Veikingkonvoien). Det er i særlig grad identiteten som kystby som er Florøs varemerke, og denne identiteten kan og bør bygges opp ved å sammenstille en lang rekke ulike elementer til en tydeligere profil. En slik identitets(opp)bygging er viktig for Florø både som bosted, reisemål- og besøkssted og næringssted. Naturomgivelsene er flotte, men mer unikt er dagens næringslivsstruktur med moderne industri for skipsbygging, olje, gass og offshore-virksomhet, havbruk og fiskeribasert virksomhet og industri.
Næringslivet
Det moderne og fremtidsrettede ved næringslivet er ikke så langt fremme i samtalene eller så synlig i bybildet som dets posisjon skulle tilsi, og fremstår derved ikke som noe fellesgods som det knytter seg stolthet til. Hjemmepublikumet er kanskje hjemmeblinde og bør regnes som målgruppe for profileringen? Lokale innbyggere er like mye omdømmebyggere som ’ekspertene’!
Sjøen
Et annet særpreg ved Florø er all den sjøbaserte transporten; ferger og fiskebåter, frakteskip og supplybåter, hurtigruta og cruiseskip legger til kai i byen. Sist høst ble redningsskvadronen 330 stasjonert i byen med den strategisk viktige beliggenheten. Beliggenheten midt i kystleden mellom Bergen og Ålesund gir like mye en sosial og kulturell identitet som en geografisk og naturmessig. ”Det regionale vi” er kystkommunene mer enn indre deler av fylket, noe også samhandling og samarbeid bærer preg av. Munnhellet om at ”florøværingen står med ryggen mot fylket og ser ut over havet” verserer i flere varianter som en kollektiv selvforståelse. Men flere tar til orde for nødvendigheten av å åpne seg mer mot indre deler av fylket, i regional utviklingspolitikk så vel som i fritidsliv. I dette byjubilèumsåret tar de sikte på å tiltrekke seg folk fra fylket siden de tror at mange ikke har vært i Florø før og ikke kjenner til hva byen har å by på. Eksisterer ”tomme” stedsbilder blir det vanskelig å kommunisere en tydelig identitet.
Sommerbyen
Mange trekkes til byen sommerstid; da er gjestehavna midt i byen stappfull av fritidsbåter fra nær og fjern, noe som bidrar til at ”sommerhandelen er viktigere enn julehandelen”. For Florø er sommerbyen, og det er sommerbyen de er stolte av og som gir pulserende liv i byen. Røft vintervær og sjøsprøyt synes å være mer interessant på papiret enn i virkeligheten, og en skal ikke langt utpå høsten før det bare er nyttebåter og ingen folk på kaiene. Hovedpulsåren Strandgata får hvilepuls og det virker som ”folk flest” trekker innendørs på kjøpesenteret Amfi. Der er det lite kystbyidentitet å spore, men caféen på toppen av Amfi, som er blitt det sosiale møtestedet, har utsikt mot kaia med sjøboder og veteranskipet Svanhild, en annen av byens stoltheter som beundres av besøkende. Men tilreisende lurer på hvor kystbyen har sitt fiskeutsalg eller om det er mulig å kjøpe reker ved kai.
Folkeliv
Byen har en av de beste gjestehavnene på Vestlandet, men denne er ikke knyttet sammen med noen kaipromenade eller sammenhengende turområde langs sjøen. Dette er noe mange er opptatt av å få til som en attraktiv bykvalitet, - likeså mye av hensyn til byens befolkning som til besøkende. Mange små eiendommer og sprikende interesser stenger foreløpig mulighetene for å ruste opp kaifronten. Forslagene om en kaipromenade med boliger og ikke minst publikumsrettede aktiviteter og tilbud bør i så fall inn i en planlegging som skal trekke opp bildet av byen for tiår framover. Visjonen er at dette kan gi noe til hele området ved at to parallelle trasèer, Strandgata og kaipromenade fra nye Fugleskjærskaia til Amfi-området, som så bindes sammen av de tverrgående smugene. Det nye torget, som nå stort sett ligger øde og forlatt utenom de byfestlige anledningene, kan inngå i denne helheten som del av en ferdselsåre og promenade. For å få liv på torget må det imidlertid også være noen aktiviteter og tilbud som trekker folk. På lengre sikt kan dette samlet få positive effekter for Strandgata. I dag sliter flere av butikkene i deler av Strandgata med omsetningen og det fører til en del tomme lokaler og forfallstendenser som gir skjemmende bybilder. Alle er opptatt av dette og det rår en lettere rådløs stemning mens de ser hjertet i byen sykne hen. En av de største utfordringene ligger i disse avveiningene: *bevare mye nok av den gamle trehusbebyggelsen til at den fortsatt blir et viktig element i byens identitet.* unngå at det bare blir en pen, fysisk opprustet men død museumsaktig bydel* realisere rehabilitering og nybygg for nye offentlige og private arbeidsplasser, detaljhandel, møteplasser, kunst og kultur, og * tilføre nye elementer av arkitektur og design som gir en attraktiv kombinasjon av gammelt og nytt. Det er også en utfordring å dreie debatten fra ensidig bygg- og eiendomstematikk til mer fokus på innhold i form av aktiviteter, virksomheter og opplevelser.
Identitet
Stedets identitet er ikke bare et isolert fenomen, men noe som formes av relasjonen til omgivelsene, enten det er naturen (som Øygarden) eller forholdet til naboregioner- og steder (som Førde). Florø og Førde presenterer seg som tvillingbyer, men så likeverdige synes de ikke å være. Førde er blitt storebror som vekstsenter og fylkets handelsmekka, som attpåtil fikk sykehuset Florø mistet. Tap av funksjoner er blitt tap av identitet; for det er flere offentlige institusjoner byen har mistet, eller ikke fått. Høgskole er et annet eksempel. Dette har gitt næring til et slags kollektivt vemod og befester en negativ identitet som synes å skygge for det de faktisk har og får til. Nylig ble Flora rangert som nr. 25 i en oversikt over innovative næringskommuner i Norge. Byen har en yngre befolkningssammensetning enn ellers i fylket og flere skolebarn, noe som kan bety at byen er et attraktivt bosted for unge familier. Tilbakeflyttede florøværinger i etableringsfasen har flyttet hjem til byen de beskriver som kompakt og nær, der det er trygt og godt men ikke for trangt, med et kulturliv som får merkelappen ”fyrtårn” og et idrettsanlegg alle er enige om er kjempebra. Men de ser også at byen mangler flere interessante arbeidsplasser for folk med høy utdanning innen et vidt spekter, flere boligtyper til unge tilflyttere og tilbud om båtplass. Lørdagsturen legger de sjelden til sentrum fordi det mangler gode møteplasser med leke- og aktivitetsmuligheter for små barn. De er hjemmevarme nok til å påpeke at byen bør profilere og markedsføre seg mer offensivt, og de representerer en ressurs som ser på byen med friske øyne og med andre erfaringer som er viktige for stedsutviklingen.
Fremtidens florøværinger
Både unge voksne og ungdom retter søkelyset mot utdanning og kompetansebygging. Den aktive innsatsen med å støtte unge gründere og etablerere må utvilsomt fortsette. Når en ikke har høgskole blir kompetansebyggende miljøer enda viktigere, som marinteknologisk forskning og utvikling, samt næringshager som inspirerer til nyskaping. Den planlagte kulturnæringshagen vil også kunne generere kompetansebygging, samt bidra til et større fokus på kulturbaserte næringer, som er noe byen trenger.
Byens ungdom er også en ressurs som bør involveres i den videre byutviklingen, blant annet fordi de ser nåtida i lys av framtidas muligheter, både byens og sine egne individuelle. Florø har en god praksis på å la ungdom delta og få innflytelse gjennom Ungdommens bystyre og ved at de møter i politiske komitèer der de har møte- og forslagsrett. Ungdom har andre behov enn voksne, annen kunnskap og erfaringer om byen. De bruker også byen på andre måter enn voksne, og ser på den med et annet blikk. Deres fortellinger om bylivet er også fortellingen om sosiale og territorielle skillelinjer om hvem som oppholder seg hvor, og om en by som er ganske klikkete. Ungdomsklubben Haffen snakker alle positivt om, men for ungdom over ungdomsskoletrinnet ønsker de seg en cafè som også er et aktivitetssted for musikk, film, internett, prosjektjobbing og lekser. Et ”være- og gjørested” som de tenker kanskje kan bidra til å bygge bro mellom ulike ungdomsgrupperinger.
Korte avstander
Både ungdom og voksne beskriver Florø som en kompakt by der det er korte avstander til alt; de kommer både til sentrum og til flyplassen på fem minutter. Dette fortrinnet forsterkes av bynære tur- og rekreasjonsområder rundt vannene på Florahalvøya og åsene rett over sentrum, et fortrinn cruiseturistene blir gjort kjent med, men som andre besøkende må gjette seg til. Dette føyer seg for øvrig inn i underkommuniserte kvaliteter og muligheter som tilreisende, konferansedeltakere, frakteskippere eller bedriftsbesøkende ikke får tilgang til, og flere etterlyser bedre informasjon og pakker med samordning av småskala-tiltak der målgruppene ikke bare er tradisjonelle turister. Profilering av byen bør på samme måte rette seg mot et bredt spekter av målgrupper fra et bredt spekter av avsendere og tilbydere. De samme mulighetene vil være interessante for ulike brukere og kunder som kommer til Florø. Når flere tar til orde for å utvikle Florø som konferanseby så inngår idèer om opplevelses- og aktivitetspakker knyttet til opphold og reise som attraktive elementer i tillegg til selve konferansefasilitetene.
Omdømmet
For bosetting og næringsvirksomhet er hva en faktisk gjør i dag likeså viktig som spesielle profileringskampanjer, siden dette er med på å forme omdømmet, i positiv eller negativ retning. For de fleste som etablerer seg her har en viss kjennskap til byen siden de kommer fra regionen eller er tilbakeflyttere. Utlendinger tiltrekkes av arbeidsmulighetene eller de er flyktninger. Fortellingen om den internasjonale byen er for øvrig ganske fraværende i informasjonsstoff så vel som i intervjuer om byutvikling. Det internasjonale ved Florø er så å si ikke tilstede i bybildet i form av cafèer, detaljhandel eller matutsalg.
Veien videre
I alle framtidsbildene av Florø er det et vitalisert, levende og livskraftig bysentrum som avtegner seg. I vårt arbeid med stedsanalysen er det kommet mange forslag og tanker om hva som skal til for å realisere dette overordnede målet som de fleste, på tvers av ulike ståsteder, er interessert i. Dette anskueliggjør at de lokale stedsutviklerne, som sitter i ulike posisjoner og i ulike sektorer, må forholde seg til helheten i alle forslag og innspill, og samtidig inngå i et fellesskap som består av andre enn sine tradisjonelle alliansepartnere. Stedsutviklingen i Florø handler ikke bare om innhold, men også om prosess. For å realisere målene og tiltakene som skal styrke Florø som en livskraftig og levende by i framtida er det avgjørende å ha høy bevissthet om prosessuelle og relasjonelle faktorer. Det viser seg at slike faktorer legger føringer, positive eller negative, dvs. at de fremmer eller hemmer realiseringen og er nøkler til suksess.
Behovet for å forène ulike interesser og ressurser er stort. Det gjelder innen enkeltsektorer, mellom sektorer og mellom private og offentlige aktører. Vi foreslår at det etableres et Bystrategisk samarbeidsforum som også kan fungere som et omdømmeforum (slik UD har for Norge). Den økende stedskonkurransen tilsier at interne ulikheter og konfliktlinjer må tones ned og det som samler og forener må løftes fram.
Rapporten kan leses i sin helhet her (PDF).
(Foto: Florø: http://www.flickr.com/photos/79457539@N00/ / CC BY-SA 2.0)
Kommentarer på artikkelen “Florø grundig analysert ved 150-års jubileet”
Skriv din kommentar