Førde er ikke som nu jårk

Eskild André Aalerud (26) er førstekonsulent i Lotteri- og stiftelsestilsynet – avdeling pengespill, og bor i Førde. I denne månedens «Karriereprat» ser han tilbake på hvordan han endte opp der og hvordan han får de samme mulighetene i Førde som i Oslo – av alle steder.

En osloborgers osloboble slår sprekker

19 år gamle Eskild skulle aldri flytte fra Oslo. Aldri. Her var jeg født, oppvokst og her skulle jeg bli. Oslo har jo alt man kunne ønske seg. Allsidig treningstilbud, nærhet til skogen og ikke minst alle de kule jobbene. Dessuten, så er alt nord for Gardermoen å anse som Nord-Norge. Og la oss ikke starte med hvordan man skal klare å forstå noe annet enn muntlig bokmål.

Hvem skulle tro at jeg nå jobber og bor i Førde – og stortrives??

Det hele startet i 2017, da min rigide tankegang ble møtt med følgende setning:

«Men Eskild, om du begrenser deg selv til bare Oslo, da blir verden fort veldig liten.».

Fra by til distriktstjeneste

Tanken om å studere i Oslo ble dermed lagt til side, og jeg var på vei til Bergen for å studere.

I Bergen fikk jeg seks flotte år med studentpolitikk, studentkor og arrangering av konserter. Med en stor interesse for politikk og samfunnet rundt forøvrig ble det en mastergrad i statsvitenskap også. Veien videre var jo jobbsøking, da helst i et direktorat eller et departement, Men hvor er det nå så disse jobbene for statsvitere er å få? Alle piler pekte plutselig tilbake mot Oslo.

Ferdig utdannet: Eskild har mastergrad i statsvitenskap. Her fra masterseremonien i Bergen.

Og slik kunne det blitt. Men tilfeldighetene ville ha det annerledes. Jeg kom etter hvert over en stillingsannonse fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Et direktorat, utenfor Oslo, og i Førde? Ikke var det distriktskontoret heller, men det eneste kontoret – hovedkontoret. Hva visste så jeg om Førde? Sett bort fra en litt krass artikkel i Bergens Tidende fra 1988 og en gjennomkjøring til Flokenes på vei til en hyttetur, ikke mye. Arbeidsplassen og ny by virket spennende, og Oslo drar jo ingen steder tenkte jeg. Det ble aldri noen førstegangstjeneste på meg, så hvorfor ikke takke seg til med ett års distriktstjeneste?

Hell i tilfeldighetene

Med et åpent sinn var jeg igjen på vei til Vestlandet, men denne gangen for å starte arbeidslivet mitt der. I januar 2024 var jeg på plass hos Lotteritilsynet, som er ett av to statlige organ under ett og samme tak (Lotteri- og stiftelsestilsynet) i Førde. For tiden jobber jeg med saksbehandling av søknader fra frivillige organisasjoner om å kunne arrangere eller motta inntekter fra lotteri, bingo eller andre pengespill. Her får jeg bryne meg på flere faglige problemstillinger med kollegaene mine, i tillegg til flere småoppgaver på siden. Dette har gitt meg stor faglig utvikling. At jeg er omringet av omgjengelige, engasjerte og dyktige mennesker, der flere er de dyktigste innen sitt fagfelt i hele Norge, er en ekstra bonus. Alt dette, sammen med en god delingskultur, gjør at jeg er overbevist jeg har truffet jackpot hva gjelder arbeidsplass (ba-dum-tsh).

Førde er ikke som nu jårk, men en god begynnelse

Overgangen fra storbyen til bygdebyen Førde har også gått smertefritt. Her har jeg allsidigheten jeg trenger, både i form av klatresenter og trening på Sunnfjord MMA. Hafstadfjellet er rett ved inngangsdøra, for å ikke snakke om de andre fjellene som omringer meg. Og sist men ikke minst, så har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker, både førdianere som har flyttet hjem og andre tilflyttere i samme situasjon som meg selv.

Eskild er aktiv i MMA-miljøet i Sunnfjord.

Rett utenfor inngangsdøren: Hafstadfjellet.

Så bra har det vært – både å bo i Førde og på jobb i Lotteritilsynet – at jeg klarte å overbevise en kompis fra Oslo å søke jobb her også. Plutselig var Førde enda en Osloborger rikere. Vi ble også intervjuet av lokalavisen Firda.

Vestlandet har gjort verden større

Som det fremkommer av denne teksten, så flyttet jeg faktisk fra Oslo. Å balansere mellom blokker og kultureliten har jeg ikke noe behov for. Jeg er nå halvveis i engasjementet mitt, men er i skrivende stund på ingen måte klar til å forlate Førde riktig enda. For som jeg så undrende sa til romkameraten min her om dagen: «Tenk å bo et sted der man ikke er omgitt av fjell?».

Men, dersom det skal ha seg slik at distriktstjenesten faktisk ender mot slutten av året er jeg takknemlig for oppholdet, menneskene og et bredere perspektiv. Om man skulle være i samme situasjon som jeg var i, eller ha tenkt i lignende baner så kan jeg på det varmeste anbefale Vestlandet! For å avslutte der jeg så vidt startet; Førde er kanskje mye mindre enn Oslo, men verden har for meg blitt veldig mye større.

"Tenk å bo et sted der man ikke er omgitt av fjell?».